Schweigaards gate 50 – også kalt Gamlebyslottet – er en 4-etasjers hjørnegård som regnes som en av byens beste eksempler på Berlin-inspirert nyrenessansestil. Den ble oppført i 1888 etter tegninger av H. Christensen. Bygget er markant med sitt kraftige tårnoppbygg, og i de opprinnelige tegningene var taket planlagt å ha en tårnhette som i følge flere kilder aldri ble oppført på det ferdige bygget.
Fra 1950-tallet var hjørnegården og resten av kvartalet truet av riving som følge av en planlagt utvidelse av Jarlegata nedover Klosterenga, gjennom Hollenderkvartalet til krysset Schweigaards gate og Hollendergata. Samtidig skulle Grønlandsleiret utvides forbi gården. En alternativ løsning var å la gårdene stå på en “øy” mellom gatene og føre Jarlegata inn i kvartalet lenger opp i Grønlandsleiret.
Saneringsgården forfaller
På begynnelsen av 1980-tallet var gården preget av forfall og mange leiligheter var ubebodde. Defekte bordtakbeslag hadde ført til løs puss på fasaden som medførte fare for både beboere og forbipasserende på gata da løse murdeler begynte å falle ned. Det ble også avdekket et elendig elektrisk anlegg, ulovlige klaskedoer og store soppskader. De tidligere nevnte planene for utvidelse av Jarlegata gjaldt fortsatt, og forfallet hjalp ikke til med å dempe trusselen om riving. Gårdeier på sin side ønsket ikke å pusse opp en gård som uansett stod i fare for å rives.
Riveplanene skapte sterke protester. Bygningen var allerede på denne tiden ansett som bevaringsverdig som en del av den sammenhengende 1800-talls fasaderekken langs Schweigaards gate.
Reddet av fortiden
I 1983 ble det stadfestet at gården lå oppå ruinene av Nonneseter kloster fra år 1150. Klosteret opphørte i 1547 og i 1616 ble rester av anlegget revet og materialene brukt i oppføringen av byens nye rådhus. Før Schweigaards gate 50 ble oppført ble rester av klosterkirken funnet og undersøkt. Under utgravinger i Hollenderkvartalet, som ligger bak bak Schweigaards gate 50, ble det i 2005 funnet rester av graver og en mur som tilhørte klosteret.
Funnene medvirket til at veiplanene i området aldri ble gjennomført. Trolig var det alle fornminnene som enda den dag i dag ligger under bakken som forhindret dette, ettersom disse ville skapt en langvarig prosess med utbygging på grunn av arkeologiske interesser. I 1985 ble eiendommen ekspropriert og det ble endelig satt i gang arbeide med å restaurere bygningen til 30-årsstandard.
Brannen i 2001
På morgenen den 26. mai 2001 oppstod det en kraftig brann i Schweigaards gate 50. Brannen som var påsatt startet nede i en av trappeoppgangene og spredte seg raskt oppover til loftet der den gjennom sjakter spredte seg til nabooppgangene. Ingen ble alvorlig skadet i brannen, men røykdykkere måtte assistere med å evakuere 67 beboere. Brannen førte til at taket på bygningen kollapset og at loftsetasjen ble totalskadd. Etter brannen ble store deler av interiøret i gården gjenoppbygd med ny leilighetsinndeling.
Rundt 2011 var det snakk om å bygge tårnhettten som var i de originale tegningene av bygningen. Ettersom det ikke fantes noe bevis på at dette tårnet noen gang eksisterte i bygget, anbefalte Byantikvaren å ikke oppføre det. Byantikvaren var derimot åpen for at dette kunne la seg gjøre dersom det skulle vise seg, gjennom bildebevis, at bygningen faktisk har hatt en slik tårnhette i historien. Her er det bare å begynne å lete i gamle arkiver. I bildegalleriet er to bilder der takhette eller ikke er opp til debatt.
