Stiftelsens formål var å gi frie boliger til 50 enker og ugifte kvinner av “den dannede klasse”. Skipsreder Mogens Thorsen bodde på Bellevue løkke med sin kone Bertha fra 1835. Da han døde i 1863 ble det testamentert 800.000 kr til til oppføring av hjemmet. Etter at Bertha døde i 1888 startet planleggingen. 

På 1890-tallet skulle Bygdøy Allé etableres tvers gjennom Bellevue løkke, og i samråd med stadskonduktør Georg Andreas Bull – som var arkitekt Henrik Bulls far – ble det bestemt at stiftelsen skulle sitte på eiendommen som falt på sørsiden av Bygdøy Allé. På nordsiden ble murgårdene i det såkalte Pariserkvartalet oppført.

Utover 1890-tallet ble byggetegningene endret flere ganger av økonomiske hensyn. Arkitekten måtte gi avkall på en del av det planlagte fasadeutstyret, noe som førte til at bygningen til slutt ble noe enklere enn opprinnelig planlagt. 

De 50 leilighetene var alle på 36 kvm og bestod av et dagligværelse, kjøkken med spiskammer og en liten entré. Bad og toalett lå i korridorene i hver etasje, og ble delt av beboerne. Leilighetene hadde sentralvarme og gassbelysning. Den første bygningen i Kristiania med elektrisk belysning var Nationaltheatret – også tegnet av Henrik Bull – som åpnet i 1899. Mogens Thorsens stiftelse fikk elektrisk belysning i 1917. 

Mogens Thorsens stiftelse hadde en inngjerdet park på hele 21 mål. Det var mye debatt om denne parken i første halvdel av 1900-tallet. Kritikerne mente at det var en skam at en så flott park – som ble lite brukt av stiftelsens beboere – var lukket for allmennheten. Denne beskrivelsen kjente beboerne seg lite igjen i. Enden på visa var at 6 mål av parken ble solgt til kommunen i 1945 og omgjort til lekeplass. 

Stiftelsens økonomi ble dårligere og dårligere i etterkrigstiden, og i 1950 ble det besluttet å kreve husleie av nye medlemmer. Bygningen begynte også å bli nedslitt og uhensiktsmessig. De brede korridorene og de store trapperommene slukte varme om vinteren. Kravene til komfort hadde også endret seg, og dermed var det ikke lenger nok å kunne tilby seks fellestoaletter og tre delte bad til de rundt 60 beboerne i huset. 

På begynnelsen av 1950-tallet hadde Norsk Hydro behov for et nytt hovedkvarter. Etter sonderinger i området kjøpte de tomten i 1956. Som en del av avtalen kjøpte også Norsk Hydro eiendommene i Niels Juels gate 19 og 21 til Mogens Thorsens stiftelse. Sveitserhusene som stod på disse tomtene ble revet, og året etterpå kunne stiftelsen flytte inn i nyoppførte bygninger. 

I 1958 ble Mogens Thorsens og Hustrus stiftelse revet til fordel for Norsk Hydros nye hovedkvarter, som ble tegnet av Erling Viksjø. Dette bygget står bare delvis på tomten der den gamle mursteinsbygningen tidligere stod. Parken ble senere omdøpt til Hydroparken og gjort offentlig.