Brinken er en gate som har historie helt tilbake til middelalderen, da den var en del av landeveien mellom Galgeberg og Gamle Aker kirke. Navnet betyr “bratt skrent”, og det passer bra til gata som ligger under skråningen opp mot Kampen. Huset som fortsatt står har adresse Brinken 55 og ble trolig oppført ca 1860. Det er et trehus med gavl i utmurt bindingsverk mot gata.
Huset var et av de første som ble bygd i denne delen av Brinken. Første eier av huset var trolig snekker Anton Carlsen. I 1870 ble det solgt videre til Erik Torgersen med familie, som også bygget nabobygget i nr 57 (ikke synlig på bildet). Hans sønn, Thorvald Hagbart Torgersen vokste opp her, og skulle senere bli en del av Kristianias bohemske kunstnermiljø. Han leide blant annet atelieret “Pultosten” sammen med Edvard Munch og fikk korrektur av selveste Christian Krohg. Torgersen-familien bygde Brinken 55 om til slakteri.
I 1917 overtok slakterborger Johannes Høyendahl huset, og hans etterkommere eide huset frem til 1995. Det gamle slakteriet stod nærmest intakt frem til da. Innenfor gjerdet til venstre står Kampens siste gjenværende vannpost, som var i bruk frem til 1991. Frem til midten av 1990-tallet hadde huset verken innlagt vann eller kloakk. Siden den gang er huset satt i stand igjen, og er nå et bolighus. Brinken 55 er vernet etter Plan- og bygningsloven.
Brinken 55 unnslapp da mye av den gamle trehusbebyggelsen fra før byutvidelsen i 1878 ble revet til fordel for de nyere blokkene opp mot Kampen og murbyggene ut mot Kjølberggata. Bare det lille “uthuset” inntil Brinken 53, som var i dårlig forfatning, ble revet på begynnelsen av 1980-tallet. Brinken 53, som ble oppført ca 1880, overlevde ikke rivingene langs Brinken. Da det fraflyttede huset ble revet i 1986 var den i svært dårlig forfatning.Der Brinken 53 og 51 tidligere stod er det i dag en snuplass.
Byantikvaren protesterte mot rivingene i det unike miljøet i Brinken. Allikevel ble mye av den gamle bebyggelsen jevnet med jorden. I morgen skal vi bevege oss litt lenger ned i gata for å se på et hus som har overlevd og flere som ikke eksisterer lenger.
