Bygdøy Allé 1 er en del av det såkalte Pariserkvartalet som omfatter hele fasaderekka langs Bygdøy Allé mellom Frognerveien og Skovveien. Fasadene er tilpasset hverandre, og har tatt inspirasjon fra gammel parisisk palass-lignende leiegårdsarkitektur. Gårdrekka ble tegnet av arkitekt Bernhard Steckmest og oppført i 1890-91. 

I 1891 stod Bygdøy Allé ferdig. Dette var en av de tre gårdene der Steckmest selv var hovedarkitekt. 

Mye av det opprinnelige uttrykket til gården er intakt den dag i dag, men det markante tårnet er i dag erstattet med et lite oppbygg. Spiret på hjørnekarnappen er også fjernet. Første etasje mot Solli plass har i tillegg blitt ombygget til det ugjenkjennelige. Disse forandringene er et resultat av at gården ble bygget om i 1916. Gårdens stilutrykk er, sammen med resten av kvartalet, monumental historisme med innslag av nyromansk stil i ornamentikken. 

En av de unike tingene med Pariserkvartalet er at det i bakgården ligger en såkalt økonomigate. Denne ble opprinnelig brukt for å sikre tjenestefolk adgang til kjøkkeninngangene i hver gård, uten at man måtte bygge separat portrom for hver gård. Denne økonomigata er lite aktivisert nå, men i forbindelse med påbygg av Bygdøy Allé 1 i Frognerveien (inntil Champagneria) er det planer om å revitalisere denne som en del av prosjektet. 

Kastanjetrærne langs denne delen av Bygdøy Allé ble plantet ca 1890, og gjør svært lite ut av seg på det gamle bildet i forhold til på det nye. De er så små at man helt til venstre kan skimte monumentale Mogens Thorsens og Hustrus stiftelse, som ble revet i 1958. Nytt innlegg om denne bygningen kommer forhåpentligvis straks. 

Foran Bygdøy Allé er vi av de ikoniske tårnkioskene som ble tegnet av Jørgen Berner i 1897. I dag eksisterer kun én av disse tårnkioskene, og det er den som står på Norsk folkemuseum som tidligere stod i Elisenbergveien.