Utover 1950-tallet økte biltrafikken i Oslo kraftig. Dette gjaldt også i Grønlandsleiret. Til venstre på det gamle bildet ser vi gårdene Grønlandsleiret 39-29. Disse gårdene stakk lengre ut i gateløpet enn restene av gårdene i gata, noe som gjorde denne delen av Grønlandsleiret til en flaskehals.
⁣
Grønlandsleiret 39 og 37 ble revet allerede på slutten av 1940-tallet og erstattet med dagens bygg. I 1959 bestemte bystyret seg for å ekspropriere resten av gårdene for å utvide gata. Utenfor bildet ble også Grønlandsleiret 27 revet i samme prosess. Alle disse husene, unntatt murgården i nr 33 fra rundt 1880, var fra første halvdel av 1800-tallet. ⁣
⁣
De nye gårdene som ble oppført ble trukket lenger bort fra gata, slik at den kunne utvides. Alle har åtte etasjer, der den øverste er tilbaketrukket. Høyden på disse bygningene harmonerer med Holtangården, som ble nevnt i en post på denne kontoen for noen dager siden, i tillegg til nybarokk/jugendstil-menighetshuset fra 1913 i nummer 41 og funkisgården fra 1936 i nummer 47. Dette gir fasaderekken et relativt helhetlig inntrykk. I tillegg er bygningene fargesatt i farger som går igjen i mye av den klassiske Oslo-arkitekturen. ⁣
⁣
Per i dag er ingen av husene mellom menighetshuset og Holtangården oppført på Byantikvarens gule liste. ⁣