Forstøtningsmuren er den samme, men disse sveitserhusene i Gyldenløves gate på Frogner er i dag borte.
På slutten av 1880-tallet begynte utparselleringen av tomter fra Frogner hovedgård. I rettighetene for eiendommene stod det at de skulle utnyttes til villamessig bebyggelse med makshøyde på to etasjer pluss overetasje. Utover 1900-tallet ble det gjort unntak for rekkehusbebyggelse i området, men makshøydeprinsippet ble fulgt helt til 1970-tallet.
Christiania Tivolis restauratør, Martin Olsen, sikret seg flere av disse eiendommene. På adressene Gyldenløves gate 43-47 ble disse tre, staselige husene oppført på begynnelsen av 1890-tallet.
Første bygg ut var murvillaen Gyldenløves gate 47, som er lengst unna på bildet. Den ble oppført i nyrenessanse-stil i 1892 etter tegninger av arkitektbrødrene Michaelsen. Denne er den eneste av de tre villaene som står den dag i dag. Murvillaen er i dag oppført på gul liste etter å ha vært truet med riving til et stykke ut på 1980-tallet som del av den såkalte Frognerplanen som førte til at andre villaer i området ble revet og erstattet med boligblokker som brøt med makshøydene. Gyldenløves gate 47 skal straks gjennomgå en restaurering der enkelte originale fasadedetaljer, blant annet et spir, skal reetableres.
Gyldenløves gate 45 (i midten) og Gyldenløves gate 43, stod ferdig i henholdsvis 1893 og 1894, etter tegninger av Christian Reuter. Begge disse var såkalte sveitservillaer som var svært populære i Norge på denne tiden. Nr 43 ble ombygd på 1930-tallet etter tegninger av Ingeborg Krafft, og mistet sitt originale preg. Villaene ble revet i 1971 til fordel for boligblokken som står der i dag.
Sveitserstilen hadde sin storhetstid fra 1860 til ca 1920, men allerede i 1845 ble Gardens vaktstue ved slottet bygd i denne stilen. Dette regnes som Norges første hus i sveitserstil. Stilen sammenfalt med nasjonalromantikken og var enkel å tilpasse norske forhold. Mange av de utenlandske trekkene i arkitekturer ble fornorsket. Ut fra sveitserstilen utviklet også den enda mer nasjonalromantiske dragestilen seg på begynnelsen av 1900-tallet.
