På Holteløkken på Uranienborg står en rekke staselige sveitserhus. Et av disse er Holtegata 4.
Utover 1600- og 1700-tallet oppstod en rekke løkker i bymarka rundt Christiania. Disse ble ofte bygd på høytliggende steder. Det var to hovedgrunner til dette. Den ene var at veier ofte ble bygd over høydedrag for å sikre god utsikt over hvor man skulle og over potensielle fiendtlige krefter. Den andre grunnen var at en høy beliggenhet sikret tørt land for bebyggelse.
Holteløkken lå lavt i terrenget, og ble derfor i lang tid spart for bebyggelse. Mens omkringliggende løkker som Uranienborghøyden og Hegdehaugen ble utbygd på slutten av 1700-tallet, ble det ikke oppført noen nevneverdig bebyggelse på Holteløkken – eller Guristamyren som sumpområdet da het – før rundt 1840. Fra 1799 til 1801 ble løkken brukt av Norsk Jægerkorps som øvingsplass med skytebane.
Noen storstilt utbygging ble det ikke før etter løkken ble kjøpt opp i 1874 av to eiendomsselskaper – et av dem med forretningsmann og senere ordfører Evald Rygh i spissen. 50 tomter ble utparsellert. Samme år ble Holtegata staket ut, og i 1882 begynte arbeidet med å oppføre Uranienborg kirke, som var ble ferdigstilt i 1886.
Holtegata 4 ble oppført i 1893 for trelasthandler Hans Tandberg. Det er en brunsvart villa med spisse arkoppbygg og kraftige alpetak i skifer, tegnet av den tyske arkitekten Rudolf Haeselich, som er mest kjent for å ha tegnet de såkalte Gråbeingårdene på Tøyen. Villaen gjennomgikk en modernisering i 1937 som endret det opprinnelige uttrykket noe. Blant annet ble de markante knippespirene fjernet. I 2008 ble villaen delvis tilbakeført til sitt opprinnelige utseende med kopier av de opprinnelige balkongene med dekorative utskjæringer som ble fjernet i 1937.
Holtegata 4 ble oppført på Byantikvarens gule liste i 1999.
Utover 1600- og 1700-tallet oppstod en rekke løkker i bymarka rundt Christiania. Disse ble ofte bygd på høytliggende steder. Det var to hovedgrunner til dette. Den ene var at veier ofte ble bygd over høydedrag for å sikre god utsikt over hvor man skulle og over potensielle fiendtlige krefter. Den andre grunnen var at en høy beliggenhet sikret tørt land for bebyggelse.
Holteløkken lå lavt i terrenget, og ble derfor i lang tid spart for bebyggelse. Mens omkringliggende løkker som Uranienborghøyden og Hegdehaugen ble utbygd på slutten av 1700-tallet, ble det ikke oppført noen nevneverdig bebyggelse på Holteløkken – eller Guristamyren som sumpområdet da het – før rundt 1840. Fra 1799 til 1801 ble løkken brukt av Norsk Jægerkorps som øvingsplass med skytebane.
Noen storstilt utbygging ble det ikke før etter løkken ble kjøpt opp i 1874 av to eiendomsselskaper – et av dem med forretningsmann og senere ordfører Evald Rygh i spissen. 50 tomter ble utparsellert. Samme år ble Holtegata staket ut, og i 1882 begynte arbeidet med å oppføre Uranienborg kirke, som var ble ferdigstilt i 1886.
Holtegata 4 ble oppført i 1893 for trelasthandler Hans Tandberg. Det er en brunsvart villa med spisse arkoppbygg og kraftige alpetak i skifer, tegnet av den tyske arkitekten Rudolf Haeselich, som er mest kjent for å ha tegnet de såkalte Gråbeingårdene på Tøyen. Villaen gjennomgikk en modernisering i 1937 som endret det opprinnelige uttrykket noe. Blant annet ble de markante knippespirene fjernet. I 2008 ble villaen delvis tilbakeført til sitt opprinnelige utseende med kopier av de opprinnelige balkongene med dekorative utskjæringer som ble fjernet i 1937.
Holtegata 4 ble oppført på Byantikvarens gule liste i 1999.
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on email
Email