Den nygotiske bygningen hadde et markant hjørnetårn og rike dekorasjoner.⁣ Opprinnelig var det planlagt et mindre bygg på tomten men dette ble endret til et større bygg da deler av den eksisterende bebyggelsen som skulle beholdes raste sammen. Dette førte til at den tiltenkte granittfasaden, på grunn av økonomiske hensyn, kun ble realisert i første etasje, mens resten av fasaden ble ikledd stein av lavere kvalitet. Disse omstendighetene førte også til stadige forsinkelser i byggeprosessen, som startet i 1898. Allikevel ble gamle Rådhusgata 25 en praktfull bygning som ruvet over gamle Tordenskjolds plass, nå Rådhusplassen. ⁣⁣

⁣⁣På slutten av 1920-tallet var Rederforbundet på utkikk etter tomt for å bygge et nytt hovedkontor. Flere beliggenheter ble vurdert, og valget falt til slutt på Rådhusgata 25. Bygningen ble kjøpt i 1929 og opprinnelig stod valget mellom å ombygge de eksisterende byggene til kontorlokaler eller å rive bebyggelsen. ⁣⁣
⁣⁣
Arkitekt Holger Sinding-Larsen utarbeidet planer for en omfattende ombygging, men etter påtrykk fra arkitektenes egne organisasjoner besluttet Rederforbundet i 1930 seg for å gå inn for riving og utlysing av arkitektkonkurranse. Denne ble vunnet av arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen. Våren 1933 ble gamle Rådhusgata 25 revet, bare 33 år etter at det stod ferdig. Nye Rådhusgata 25, Redernes hus, ble innviet i september 1934. ⁣⁣
⁣⁣
Dagens Rådhusgata 25 er et flott eksempel på overgangstiden mellom nyklassissismen og funksjonalismen i arkitekturen. Bygningen har et markante hjørnetårn med formildende, funkis-typiske hjørnevinduer. Gatefasadene er kledd med slepne plater av gabbro. Inngangspartiet er særlig flott med bronsedører og relieffer av skulptør Asbjørg Borgfeldt. Rådhusgata 25 ble tildelt Houens diplom for fremragende arkitektur i 1941. ⁣⁣