Sverres gate går mellom Åkebergveien og Kjølberggata på Tøyen. Den fikk sitt navn i 1871 etter kong Sverre Sigurdson. I gaten har det gjennom historien vært flere viktige industrilokaler.
Går man tilbake til 1700-tallet var dette en del av Prostenga, som lå under Oslo ladegård og omfattet store deler av det området som i dag utgjør Tøyen. I 1806 ble Prostenga delt opp og solgt til flere løkker. Det som i dag er Sverres gate ble innkjørselen til løkken Sørinelyst.
Sørinelyst ble revet rundt på midten av 1870-tallet til fordel for produksjonslokalene til Christiania hesteskosømfabrikk, som stod ferdig i 1878. Fabrikken var i sin tid den største hesteskofabrikken i Norden, og hadde også datterselskaper i blant annet Hamburg i Tyskland. Norgeshistoriens første aksjebrev ble utstedt av nettopp denne fabrikken i 1879. Store deler av bygningsmassen eksisterer fortsatt, og kan sees til venstre. I det gule bygget holder Albansk Islamsk Kultursenter i Norge til i dag, mens andre deler av den gamle fabrikken er omregulert til boliger.
På motsatt side av gata ble produksjonslokalene til H.P. Andersen maskinverksted & støperi oppført i 1889. Siden det gamle bildet ble tatt i 1905 har bygningsmassen blitt påbygget og i dag er det boliger her.
Flere bygninger har kommet til, og mange av dem er forsøkvis tilpasset den eldre, verneverdige industribebyggelsen. I bakgrunnen danner murgården Kjølberggata 23 fra 1896 et fint fondmotiv for Sverres gate.
Sverres gate på Tøyen
