Munchmuseet på Tøyen ble tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust, og bygget ble finansiert av overskudd fra driften av Oslo kinematografer.
Allerede i 1946 ble det besluttet at Munchmuseet skulle oppføres, men på grunn av byggerestriksjoner etter andre verdenskrig skulle det ta lang tid før planene ble realisert. Arkitektkonkurransen ble utlyst i 1953 og byggeprosjektet kom i gang i 1960.
Det skulle det ikke gå lang tid før man innså at museumsbygningen var for liten. På grunn av økonomi ble det også brukt mindre penger på materialer og teknisk anlegg, noe som førte til et stort vedlikeholdsbehov.
Lenge ble det arbeidet med å skaffe midler til utbygging av museet, og i 1992 kom et nytt tilbygg mot sør. Parallelt med denne utbyggingen begynte en totalrehabilitering av museet. Påbygget som sees på det nye bildet stod ferdig i 1994, og ble muliggjort av av en sponsoravtale med det japanske selskapet Idemitsu Kosan. Denne utvidelsen frigjorde areal slik at man kunne utvide utstillingsarealene ytterligere.
Bygningen huset Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo kommune omfattet rundt 1100 malerier, 15 500 grafisk blad fordelt på 700 motiver, 4700 tegninger, samt seks skulpturer. I tillegg kom nesten 500 trykkplater, 2240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, verktøy, rekvisita og møbler. Gaver og byttehandler har gjort til at over halvparten av Munchs verker er i museets eie.
I 2002 ble det foreslått Munchmuseet skulle flyttes til Vestbanen, der Nobels fredssenter nå ligger. Forslaget ble nedstemt da flertallet av bystyret ønsket å beholde museet i bydel Gamle Oslo. Etter mye om og men, med debatt om utvidelse på Tøyen eller flytting, ble det i mai 2013 endelig vedtatt at Munchmuseet skulle samlokaliseres med Stenersenmuseet i Bjørvika. Byggestart for Lambda var 8. september 2015, og det nye museet åpner høsten 2020.
Nå har Nationaltheatret lokaler i gamle Munchmuseet. Planen er å tilrettelegge bygningen for teaterdrift når rehabiliteringarbeidene i teateret i Studenterlunden starter i 2022.
Allerede i 1946 ble det besluttet at Munchmuseet skulle oppføres, men på grunn av byggerestriksjoner etter andre verdenskrig skulle det ta lang tid før planene ble realisert. Arkitektkonkurransen ble utlyst i 1953 og byggeprosjektet kom i gang i 1960.
Det skulle det ikke gå lang tid før man innså at museumsbygningen var for liten. På grunn av økonomi ble det også brukt mindre penger på materialer og teknisk anlegg, noe som førte til et stort vedlikeholdsbehov.
Lenge ble det arbeidet med å skaffe midler til utbygging av museet, og i 1992 kom et nytt tilbygg mot sør. Parallelt med denne utbyggingen begynte en totalrehabilitering av museet. Påbygget som sees på det nye bildet stod ferdig i 1994, og ble muliggjort av av en sponsoravtale med det japanske selskapet Idemitsu Kosan. Denne utvidelsen frigjorde areal slik at man kunne utvide utstillingsarealene ytterligere.
Bygningen huset Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo kommune omfattet rundt 1100 malerier, 15 500 grafisk blad fordelt på 700 motiver, 4700 tegninger, samt seks skulpturer. I tillegg kom nesten 500 trykkplater, 2240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, verktøy, rekvisita og møbler. Gaver og byttehandler har gjort til at over halvparten av Munchs verker er i museets eie.
I 2002 ble det foreslått Munchmuseet skulle flyttes til Vestbanen, der Nobels fredssenter nå ligger. Forslaget ble nedstemt da flertallet av bystyret ønsket å beholde museet i bydel Gamle Oslo. Etter mye om og men, med debatt om utvidelse på Tøyen eller flytting, ble det i mai 2013 endelig vedtatt at Munchmuseet skulle samlokaliseres med Stenersenmuseet i Bjørvika. Byggestart for Lambda var 8. september 2015, og det nye museet åpner høsten 2020.
Nå har Nationaltheatret lokaler i gamle Munchmuseet. Planen er å tilrettelegge bygningen for teaterdrift når rehabiliteringarbeidene i teateret i Studenterlunden starter i 2022.
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on email
Email